I dette kapittelet
vil vi studere hvordan viskoelastiske absorpsjonseffekter kan inkluderes i
bevegelsesligningene for et elastisk medium og utvikle en generell teori om
bølgeforplantning i viskoelatiske media. Senere i oppgaven vil vi gå fra
generelle til spesielle modeller som tilpasses reelle data for
absorpsjonseffekter.
I ideale elastiske
media følger spenning og forrykning Hookes lov. Dersom virkelige media settes i
vibrasjoner ved at lydbølger går gjen
I for eksempel
sediment eller sand kommer den vesentligste del av absorpsjonen av at de små sand eller
sedimentpartiklene gnis frem og tilbake mot hverandre og utvikler varme ved
friksjon (makroskopiske absorpsjonseffekter), og fra mikroskopiske effekter som
absorpsjon i hver enkelt partikkel pga. dislokasjoner i krystallstrukturen.
Det har lenger vært
kjent at porøsitet i mediet virker inn på absorpsjonen. Dersom porene i mediet
er fylt med vann er absorpsjonen minimal, mens den er maksimal ved et
vanninnhold på 50-60 %. Vannet kan også gi frekvensavhengig dempning. Vannet
nedsetter friksjonen som olje gjør det i kulelagre for
Trykket i mediet vil
også virke inn på absorpsjonen. Trykket vil presse partiklene i mediet hardere
sammen, slik at bølgene ikke setter dem i så stor bevegelse.
3.2 Definisjon av det elastiske problemet og korrespondanseprinsippet.
Vi vil nå finne
bevegelsesligningene for et isotropt viskoelastisk medie utrykt ved
partikkelforrykningene, og se at løsningene av disse blir to bølger som går
gjen
I det elastiske
tilfellet er bevegelsesligningene løst f. eks. Av Kolsky (1963), mens Bland
(1960) har løst det viskoelastiske tilfellet ved å benytte et
korrespondanse prinsipp.
Dersom man har løst
det elalstiske problemet, kan man finne det viskoelastiske ved å Fouriertransformere de elastiske spennings og
forrykningsrelasjonene og bevegelsesligningene, erstatte de elastisk
parametrene med viskoelastiske (komplekse) parametre, løse bevegelsesligningene
og invertere de fouriertransformerte ligningene.
Vi definerer det
elstiske problemet ved å la 9 spenningskomponenter virke på et infinitesimalt
rektangulært paralellepiped, som vist på fig. 3.1.

Fig.3.1
Vi innfører så tensor
der i er planet der spenningen
virker og j er retningen
av spenningen. Partikkelforrykningen utrykkes ved
=
(x1,x2,x3) der x1,x2 og x3 er aksekoordinatene i
paralellepipedet.
I det elastiske
tilfellet løser man problemet ved ligningene:
3.2.1
![]()
3.2.2
3.2.3
![]()
derivasjoner er definert ved
3.2.4
kalles kompresjonsmodul,
kalles
skjærmodul,
er tettheten og
kalles dilitasjonen.
Vi går så over til
det viskoelastiske problemet: