Kampen om tempelplassen

For 15 år siden holdt cand Theol Leif Arne Djuve dette foredraget på BKI's bibelseminar ved Universitetet i Oslo. Vi tar det med i bladet nå da det er mer aktuelt enn noen gang.

Selv om Islam er en villfarelse, er den også med og oppfyller den bibelske åpenbaring. Islam har noe med Guds ord å gjøre. Vi må være klar ovar at Islam er en av de sterkeste krefter som Skriften har profetert om. Muhammed ble en samler av det som Abraham fikk som løfte av Gud: Av Ismael skal det komme 12 prinser. Han skal bli et mektig folk. Men profetien ga også noe mer: Hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Gud har brakt dette folk til å prøve jødene opp gjennom historien, og skape en slags misunnelse blant jødene når de har vært ulydige mot Gud. «På et uforstandig folk vil jeg gjøre dere harme « sier Bibelen . Hve er mer uforstandig enn Islam? Det er uforstand fra ende til annen. Og det rare er at denne verdens vise har tatt imot denne uforstand. Det er de samme grunnkreftene vi leser om i Bibelen(*). «Ta ikke, smak ikke, rør ikke» ,Disse fattige og svake grunnkreftene som virket på Paulus tid i Galatia, som idag virker ved universitetene rundt omkring i verden der de tar imot Islam. Anti Kristi krefter er virksomme. De som fornekter at Jesus er Kristus kommet i kjøtt og blod, dette er anti Kristi krefter. Skal vi kunne bekjempe disse, må vi bruke Guds ord, og bruke det på rette måten.

Dette som Bibelen taler om loviskhet - har vi i begge religioner. Derfor ser vi at jødene gjennom tidene har vært mer hjulpet av arabere enn av kristne. Dette skaper også en svakhet hos jødene overfor muslimene. Dette kan være grunnen til at jødene ikke har hatt makt til å rydde opp på Tempelplassen. De har ikke hatt makt til å hindre disse moskeene å utbasunere sitt falske budskap som skjærer hjertet på enhver sann troende jøde. De har en rem av samme stykke selv. Et stikkord her er monoteismen. Muhammed kuttet bort de 365 avgudene, demonene,en for hver dag, og beholdt en som han kalte Allah. Det var den ene Gud for Muhammed. Jødene har også troen på en Gud. De benekter Sønnen. Som kristne tror vi på en Gud som både har lengde, bredde og høyde. I Kristus er vi kommet inn i en Gud som er evig, som har sendt sin sønn og gitt Den Hellige Ånd, men for jødene har dette vært vranglære. Nå begynner jødene mer og mer å forstå treenigheten. Et annet problem for jødene kan være at araberne ofte er bedre mennesker enn jødene. Fra vårt synspunkt er de mer åpne for evangeliet enn jødene. Dette er utfordringer som vekker jødene til nidkjærhet.

Dette at araberne har Tempelplassen er selve tornen i øyet på jødene.De ser at de er nedtrådt av hedningene så lenge denne plassen er i en annen religions hånd, av et folk som endog hater dem. I Salme 74 står det: Dine motstandere har brølt midt i ditt forsamlingshus de har satt sine egne tegn opp til tegn. Våre tegn ser vi ikke. Idag star nymånen der hvor Jødene har hatt sine egne tegn. De ser ikke sine egne tegn. Hvor er våre tegn? spør de . Vi vil ha dem der. Der hvor det Aller Helligste var står det idag en liten kuppel som kalles åndenes kuppel. Disse onde ånder har overatt plassen. Det er Herren som blir foraktet ved dette, som det står i denne salmen. Når araberne bøyer seg vekk fra dette hellige sted, og vender seg mot ørkenen, mot Mekka hver fredag, har jødene en veldig indre nød ved å se dette. Spørsmålet for jødene idag er derfor. Når skal vi befri dette området? Idag er det en oppvåkning blant jøder at dette ikke kan skje ved våpenmakt, ikke ved kuler og krutt. De spør: Når skal vi bli rene, så vi kan innta dette området. Når skal vi få, som salmisten har sagt: Rene hender og et rent hjerte, så vi kan stå på det hellige fjell. Salmisten sier: Hvem skal stå på det hellige fjell. Den som har rene hender og et rent hjerte. Han skal stå der.

Situasjonen for jødene idag er svært spesiell. Bibelen sier at fremmede skal ikke blande seg inn i jødenes gudsdyrkelse. Men her er situasjonen totalt forandret. Det er disse fremmede som hindrer jødene selv i å ha sin gudsdyrkelse. Der går disse fremmede vaktene og hindrer jødene fra å komme til Tempelplassen. Derfor spør jødene idag seg selv. Hva skal de gjøre for å bli rene? Jødene spør om hvordan deres egen samvittighet kan bli ren, slik at de kan innta Tempelplassen. Vi kan derfor forstå at situasjonen er der nettopp for å skjerpe jødene til å stille seg slike spørsmål. Hvordan skal vi bli et hellig presteskap, spør de. Loven kan ikke gjøre det. Da blir vi som Islam, som muslimene. Vi kan ikke vende tilbake til loven. Nei, det må et offer til. Blodet må til, og de ser dette nå oppfylt i Kristus. Derfor har Gud tillatt dette. Islam er Guds vaktpost for å hindre jødene i å bygge opp det som Kristus rev ned. Kristus brøt med lovens hånd og brøt ned skillemuren mellom jøde og hedning. Idag kan ikke jødene bygge opp templet igjen der bare jøder skal komme til, slik det var i den gamle pakt.Hvor ligger så løsningen på situasjonen? En forandring kan komme ved menigheten, ved evangeliet og den kristne verden. Når vi har Jesu navn kan situasjonen 1øse seg opp. Det er en sammenheng mellom Tempelplassen og hele Israel som et land med bibelske grenser. De kan ikke innta Tempelplassen ved loven og heller ikke landet ved loven. Det må gjøres i Jesu navn. Det kan bare skje ved Jesu rettferdighet. Israel er det endelige tegn på at nå skal kjærlighetens religion seire og vantroens religion få det endelige slag. Koranen er ikke Guds åpenbaring. Men menigheten kan ikke seire uten Israels hjelp. Derfor trenger den å vente på Israel. Og jødene kan heller ikke seire uten menighetens hjelp. Og de må vente på menigheten. Det er slik som det står i Hebreerbrevet: de skulle ikke nå fullendelsen uten oss.Gud hadde utsett noe bedre for oss, så de ikke skulle nå fullendelsen uten oss.Det er dette som skal oppfylles i Jesu gjenkomst. De som ikke ser det som skjer i landet Israel som en del av denne profeti kan heller ikke ha et riktig forhold til Jesu komme. Det er først ved Jesu gjenkomst at det vil bli en 1øsning på denne situasjonen.