Bladet Newsweek har understreket det nye syn på Jesus som er kommet frem blant jødene. Bladet skriver: At Jesus var en jøde skulle være opplagt ut fra evangeliene. Men før det første århundre var over, overskygget troen på Jesus som en universell herre og frelser, det opprinnelige syn på ham som en jødisk profet og mirakelgjører. Bladet skriver så: Jesus ble i lange perioder av den vestlige historie sett på som gresk, romersk, endog som en blond arisk person laget i nazismens bilde. For jødene derimot, ble Jesus sett på som en vranglærer. Han var selve «den utstøtte» hvis navn ingen jøde skulle nevne. Når det gjelder historiske kilder for Jesu liv har vi av betydning bare en kort referanse i Falvius Josephus, det første århundres jødiske historiker. Josefus beskriver Jesus som en klok man, en som gjorde store mirakler og en lærer som ble korsfestet og som fikk en rekke tilhengere , de kristne, etter sin død. Kort sagt var Jesus en helt vanlig jøde i en helt vanlig provins i det romerske imperiet. og følgelig uinterssant for de romerske historieskrivere. Fordi de kristne forfulgte jødene, ble en dialog om Jesus umulig i Middelalderen. For dem var de kristne statuer og Mariabilder med Jesus avgudsbilder som det var forbudt å be til ifølge Det Gamle Testamentet. Noen jøder skrev sin egen historie om Jesus - «Toledoth Yeshu»*). Dette var en parodi over evangeliet. I følge denne ble Jesus sett på som Marias «løsunge» som senere fikk magiske krefter og gjorde tryllekunster. Etter det blir han hengt, hans legeme blir gjemt i tre dager og så oppdaget igjen. Da liberale teologer begynte å lete etter den «historiske Jesus» bak evangeliene i det 18 århundre var det få jødiske intellektuelle som ble med i forskningen. Men en av dem var den tyske rabbi, Abraham Geiger fra den reformerte jødiske bevegelse. Geiger mente ut fra sin egen forskning at det Jesus underviste og trodde på var den jødedom som ble presentert av fariseerne på Jesu tid. Dermed var Jesus en del av den jødiske tradisjon. Kort sagt: Jesu tro var å likestille med jødedom, mens troen på Jesus var kristendommen. Ideen om denne «jødiske Jesus» var polemisk i utgangspunktet. Jøder som kunne føle seg tiltrukket av personen Jesus trengte ikke å omvende seg til den kristne tro. Heller kunne de finne hans virkelige lære ivaretatt i den jødiske reformasjons-bevegelse. På den annen side kunne ikke lenger kristne se på Jesus som en religionsskaper - en som inspirerte en ny og universell religion. Faktisk: dersom noen religion kunne gjøre krav på å være universell, måtte det være jødedommen med troen på den ene Gud. I dag er ikke Jesu jødiske bakgrunn diskutert av noen. At mye av det han lærte kan finnes i de jødiske skrifter er vidt akseptert av kristne så vel som av jødiske bibelstudenter. Ved noen seminarer, som «Hebrew Union» er et kurs i Det Nye Testamentet obligatorisk for de rabbinske kandidater. Utenfor bibelskolene derimot, er det mindre fokus på Jesus. Og de fleste jøder vil ikke lese den kristne Bibelen. Og jøder flest vil ikke akseptere «troen på Jesus». De ser på Jesus som en god jøde. Men de tror ikke at noen jøde kan bli Gud.