Hei hei, jeg skal begynne på MF til neste år, på teologien, men vet ikke om jeg skal bli prest ennå. Er det noen som har noen godt begrunnede synspunkter på preste spørsmålet?Begge standpunkter? Bra forslag til litteratur? Svar mottas med stor takk Kristine

Hei, Kristine; mulig jeg svarer litt sent, men jeg er sjelden på internett. Har stått på denne lista her et år ca, men har ikke vært særlig aktiv. Tenkte jeg bare ville fortelle mitt synspunkt om denne saken. Jeg aner jo ingenting om deg, om din kjærlighet til Jesus eller hvorfor du tenker å bli prest, så du får bare ta det som det er. Jeg går selv på Oslo Kristne senter Bibelskole, ble frelst for 2 år siden og kan med glede fortelle at Jesus har snudd livet mitt opp ned ( eller ned opp) og jeg har virkelig fått et nytt liv. Jeg vet ikke helt om jeg vil begi meg ut på en kvinnelige- prester-diskusjon, jeg tror at fordi presten i en menighet er hyrden, og har det ansvaret som sammenlignes med farens ansvar i en familie, er det en fordel om presten i en menighet er mann. Kvinner og menn er jo skapt med forskjellige egenskaper og gaver. Samtidig vet jeg at Gud bruker den som har et villig hjerte, og feks i Asia, (spes Kina og Korea)hvor undergrunns-husmenighetene har eksplodert (halleluja, forresten) de siste årene, er lederene, menighetsplantererene og pastorene stort sett unge kvinner på ca 20 år. Det viktgste i en slik avgjørelse er at du vet at det er Guds kall for ditt liv. Gud har jo en spesiell plan for deg, som bare du kan fullføre, og som du faktisk er skapt til å gjøre. Så om du vet at det Guds vilje for ditt liv, om du har fred med det så sier jeg bare go for it! Lykke til med avgjørelsen og Guds rike velsignelse.fil. 4.4-.8 jos 1.8 tjen Herren med glede

Selv er jeg frikirkelig og tilhører vel det som kan kalles de «konservative kretser» av norsk frikirkeliv. Til tross for dette har jeg ikke det aller minste problem med å akseptere kvinnelige prester/pastorer eller at kvinner betrer andre verv i kristne menigheter/kirker. Selvfølgelig kjenner jeg alle de teologiske argumentene både for og imot. Og jeg er ikke i tvil om at begge «fraksjoner» kan belegge sine standpunkter med skrifthenvisninger både fra gamle og nye testamentet. Det er heller ikke noen problem å bruke kirkens/menighetens antikke og nyere historie som referanseramme for begge standpunkt. Jeg må nok dessverre skuffe deg med å si at det kan være veldig vanskelig å komme til noe definitivt standpunkt i denne saken. Begge parter har tungtveiende argumenter å slå i bordet med, og det blir lett å «holde med den siste du har snakket med.» Mitt hovedargumenter i denne saken er sant og si ganske subjektivt, men ikke desto mindre svært virkelighetsnær. 1) Har Gud kalt et menneske til en tjeneste, så kan ikke tid eller geografisk plassering være avgjørende for hvor vidt denne personen skal få fungere i sin tjeneste. Det forunderlige er jo at selv de mest konservative kristne som går imot kvinnelige prester, fordi en «kvinne ikke skal lære» de samme kristne har ingen problemer med å akseptere at; a) Kvinner underviser og lærer barn og unge. (Er det et mindre ansvar å undervise barn og unge, enn å undervise «voksne»??) b) Kvinner underviser og lærer «hedninger.» (Tenk på alle kvinnelige misjonærer som har grunnlagt menigheter og undervist og lært opp nasjonale vitner i den «tredje verden.») Jeg hadde en gang en samtale med en eldre kvinnelig misjonær som var så frustrert. Hun hadde vært misjonær i over 50 år og hadde grunnlagt store menigheter som hun hadde undervist i Guds ord. Men da hun kom hjem til Norge, skulle hun ikke få si noe - fordi hun var kvinne!!! Jeg kommer tilbake med mer etter hvert.. (pastor i en pinsemenighet )

Adresse til listen: http://www.annelisabeth.com