Jesus helbredet syke og skrøpelige

Norvald Yri

Vi ser at Jesus hadde stor medynk med folket. De var som en flokk uten hyrding. Og Jesus visste at han var Den salvede som var kommet med legedom og frelse til det fortapte menneske. Men i og igjen ser vi at han ikke bare kom med legedom for legemet. Han ville også gi legedom for sjelen. Det vil si: han ville skape troen på seg selv som Kristus, som Frelseren. Her vil jeg vise til Mark 2 og Luk 17. I Mark 2, 1 hører vi om en lam mann som blir helbredet. Men det er helt klart at Jesus først og fremst er opptatt av at mannen skal få forlatelse for sine synder, Derfor er det også dette Jesus først og fremst erklærer for ham: Sønn, dine synder er deg forlatt, v.5.

Reaksjonen uteblir ikke. Noen av de skriftlærde reagerer straks, for de vet at det er bare Gud som kan tilgi synder. Men Jesus er med en gang ferdig til å svare på det som rører seg i deres hjerter og stiller dem direkte spørsmål: Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er tilgitt, eller å si: Stå opp, ta sengen din og gå? Mark 2,9. Helbredelsen er her et tegn på at han er Kristus og at han har makt til å tilgi synder. Jesus vet at han skal lide og dø slik at tilgivelsen skal stå fast til evig tid. Han vet at det vil koste lidelse, smerte, død. Men han vet at han en dag skal stå opp igjen. Og han vet at en dag skal alle mennesker stå opp fra de døde. Jesus vender seg så til den lamme og ber ham reise seg opp, ta sengen og gå heim som tegn på den fullmakt Mesteren har til å tilgi synder (Mark 2, 10-1 l).

Det kan være nyttig å ha denne rekkefølge i tanken når vi ser hvordan Jesus gikk fram og gjorde under. Noen ganger blir det klart understreket. Andre ganger ligger det implisitt i det som fortelles. Jesus er ikke fornøyd med bare å gi liv og helse til det skrøpelige mennesker. Også det ligger ham på hjertet. Men han ser lenger. Han har evigheten som mål for sin virksomhet. Det betyr ikke at Jesus mangler omtanke og forståelse for daglig brød, liv og helse her på jord. Det ser vi mange ganger når han viser omsorg. Men mennesket lever ikke bare av brød. Det må også ha Guds ord for å leve. Det vil si at det egentlige livet er det evige liv. Og dette livet får synderen ved troen på Jesus. Jesus helbredet spedalske I Luk 17 hører vi om de ti spedalske som ble helbredet av Jesus (v 11-19). De var fornøyd med å få liv og helse. De ble borte. Men en kom tilbake til Jesus. Denne ene som var en samaritan fikk høre disse gode, frelsende ord av Jesus: Din tro har frelst deg (v 19). Denne ene ville gi Gud ære, det vil si: han kom tilbake til Jesus. Og bare denne fikk tilsagn om frelse.

Her ser vi hvordan Jesus slår fast denne viktige sak at han vil frelse, han vil skape troen på seg selv i hjertet slik at synderen kan ha løfte om evig liv. Jesu helbredelser var ekte helbredelser. Det var ikke mentale eller psykologiske problemstillinger han løste opp i. Vi ser at det skjedde konkrete helbredelsesunder. At underet også kunne ha sin virkning på det mentale, kan en selvsagt ikke utelukke. Og det er også klart at evangeliene gjør forskjell på legemlige helbredelser og det at et menneske blir fri onde ånder, demoner. Der kunne være legemlige svakheter på grunn av åndsbesettelse. Men Jesus gjør klar forskjell på vanlig sykdom og åndsbesettelse. Vi har allerede vist til den lamme som fikk helse og tilgivelse. Og vi har sett at en av ti spedalske som ble helbredet av Jesus, kom tilbake og fikk tilgivelse for sin synd

Om flere av Jesu mirakler og det de lærer oss kan du lese i Norvald Yris bok «Jesus gjør under». Norvald Yri er i dag lærer på Fjellhaug bibelskole. Han har en doktorgrad i teologi og underviser ofte på kristen lokal-TV i Oslo.