Araberne kom til Midt-Østen år 633 e.Kr. De var delt i stammer og var hedninger med forskjellige Guder. Hver Gud var representert med sin sten i Kaaba, et eldgammelt tempel i Mekka. I selve Kaaba var det en stor meteoritt sten som tilhørte hovedguden, Allah, og ca. 250 små svarte stener som tilhørte de små forskjellige gudene. Det hebraiske navnet for Gud - Allah - er navnet på en sten og er ikke avledet av det hebraiske navnet på Gud. Da Muhammed kom til dette folket, ble de fascinert av hans arabiske språk med sin rytme og følsomme utrykk. På 11 år klarte han det utrolige å samle alle stammene til en nasjon med en felles religion. Ideene til religionen tok Muhammed fra jødedommen og kristendommen og det ble Islam som i dag over en milliard mennesker tror på. I 300 år kontrollerte araberne Midt-Østen inntil en tyrkisk stamme - seljukene - over tok makten. 

På slutten av 1000 -tallet og to hundre år fremover var det de de kristne som styrte i Midt-Østen. Pavemakten sendte en rekke korstog som herjet med araberne. Utgangspunktet var arabernes herjinger med kristne pilgrimer. Etterhvert måtte de kristne gi opp området fordi de ikke ville blande seg med innbyggerne der. De bygde festninger og isolerte seg inntil de ble kvelt av den muslimske verden. Det var tyrkerne som hadde den lengste kontrollen over området. I 400 år fra 1517-1924 styrte Ottomanene området. Under denne perioden ble Midt-Østens økonomi fullstendig ødelagt. Fattigdom og analfabetisme var spredt over alt. Det var ingen arabisk kultur eller nasjon i det hele tatt før begynnelsen av det 20 århundre, da folk begynte kampen mot Tyrkerne. I Midt-Østen har det vært lite ekte arabere og de 1-2 millioner som kom dit ble fortynnet med utbefolkningen. De ekte araberne er å finne primært i halvøya Arabia. Det var kristne i Libanon som startet å sette ut i livet den arabiske kultur og justere språket slik at det passet til vestlig kultur. Araberne kjempet motTyrkia på britenes side og ønsket et stort land som inkluderer Arabia, Midt-Østen og Nord Afrika. Men England sørget for å dele området opp i 22 land. Dermed ungikk man å se en arabisk stor-makt. Det Ottomanske riket ble delt, Frankrike fikk Syria og Libanon. England fikk Israel med forpliktelse om å danne et hjem til jødene etter Balfours erklæring av 1917. I strid med denne erkæring ga britene 75 % av dette til Husseins sønn (Jordan) De 25 % som var igjen ble delt i to. Araberne kunne fått den ene delen, men nektet da de ville ha alt.

Dr. Philos. Michal Rachel Suissa har holdt et foredrag om arabernes historie og dens rolle i den arabisk-israelske konflikten. Hun er født i Marokko og vokst opp i Israel, har arabisk som morsmål og grundig kjennskap til den arabiske kulturen. I dag forsker hun og underviser kjemi ved HiO og Universitetet i Oslo. Seminarer drives i Oslo av en gruppe med navnet Midt-Østen gruppen. (MIG). Det de primært er opptatt av er å gjøre noe med den skjeve mediadekningen av den arabisk-israelske konflikten i Norge.