Bønn skaper en møteplass der Gud kan virke

Under aksjonen «Bønn for Oslo» hadde Håkon Fagervik et seminar på Universitetet. Vi gjengir her et utdrag fra seminaret: Jeg treffer ofte mennesker som kan være en inspirasjon til bønn. En gang var jeg sammen med en evangelist som måtte ha 8 timers bønn hver dag for å være i form. Ved andre anledninger har jeg møtt andre mennesker. Sterke bønne-mennesker er sterke i bønn. På Filippinene har jeg møtt analfabeter. De kan ikke lese og skrive, men når de skal drive ut en demon kan de konkurrere med de mest lærde, fordi de ber. Hvordan kom jeg inn i denne tjenesten? Jeg arbeidet for mange år siden på en kjeksfabrikk i Oslo. Jeg sto med en brødleiv og lagde Marie-kjeks. Predikant ville jeg ikke bli på grunn av dette fødselsmerket jeg har i ansiktet. Jeg kunne ikke stå foran folk med dette. Men Gud ga seg ikke. Jeg tok en dramatisk avgjørelse om å bli predikant. To uker etter avgjørelsen fikk jeg to kallsbrev i postkassen - fra Misjonssambandet. Nå tenker jeg tilbake på de 35 årene som har gått. Jeg kunne fortsatt på Sætre kjeksfabrikk. Det mest interessante der var bokstavkjeks. Dette hadde jeg kjempet for å beholde! Men å være evangelist er verdens mest spennende yrke. Du blir aldri trett. Jeg reiser hele tiden og har seks barn som også vil bli evangelister. Det er viktig å ha inspirasjon når man reiser - en kraftkilde som aldri går tørr. Og dette er bønnen. Jeg så på noen damer som ba. De gledet seg når de ba, og når de var ferdige smattet de. De hadde opplevd noe: De smakte på bønnen. Hvor herlig det er å leve nær Jesus! Friskt, levende vann er der alltid. Når vi ber skjer det noe rundt oss - når vi ber begynner Gud å gjøre noe. En by kan forvandles gjennom bønn. En gang skulle min yngste bror, Kai, og jeg til en møteaksjon på Regne. Det var så tungt. Det var som å stange hodet i betongen. En gammel dame sa: Her må vi be oss igjennom. I morgen kommer vi sammen og begynner å be i lag. Så gjorde vi det. Hun var en gammel pinsevenn - og gikk rundt i lokalet med såkalte «abba-rop». Men hun var et menneske som hadde makt med Gud. Så en dag sa hun: Kjenner dere det, gutter? Nå begynner det å skje noe! Da begynte vekkelsen der. Overalt ble mennesker frelst. Også på natterstid banket det på døren. Kan vi komme og bli frelst? spurte de. Vi er så enfoldige nå. Vi tror at Universitetet i Oslo kan forandres ved bønn. Hvorfor må vi be? Det er mange ting som Gud ikke kan gjøre uten at vi ber. I Edens hage ga Gud sin makt over jorden til Adam. Djevelen har ødelagt dette forholdet. Derfor kalles vi til bønn for å vinne tilbake det Djevelen har tatt. Ordet «forbønn» er det hebraiske ordet «Paga» som blir brukt i en krigssituasjon. Ordet er overført fra Det Gamle Testamentet, og betyr at det skapes en møteplass der Gud kan virke. Jeg har opplevd at et møtested etableres når vi ber - slik at Gud kan gjøre noe. En jente var ødelagt i benet. Leddbåndet var ødelagt pga. sport, og hun ba om forbønn. Skal vi ikke be om at du blir frisk? spurte jeg. Mens jeg ber kjenner jeg at noe skjer inne i benet. Et møtested ble etablert og hun ble helt frisk i benet. Nå er jeg interessert i å være der man ber mye. På Filippinene starter de kl.4.00 om morgenen. Det er alltid salige møter der. Mange steder er det umulig å stå på bena. Det er lett å kaste ut onde ånder der hvor det er bedt. Det oppstår en kamp i den åndelige verden når vi ber. Vil du se at Djevelen flyr kan du ikke sette opp en komite. Du må ta opp kampen gjennom bønnen. 2. Kor. 10,3: Vi lever som mennesker, men vi kjemper ikke som mennesker gjør. For våre våpen er ikke fra mennesker, men de har sin kraft fra Gud og kan legge festninger i grus. En gang reiste jeg med en i Sverige som fastet mye. Vi kalte ham Egon og alle sa at det værste man kunne gjøre var å reise med ham - vi fikk aldri mat. Egon var utsendt fra Filadelfia, Stockholm. Han fortalte om en gang det var tungt i møteaksjonen. - Jeg var da i bønn i menigheten dag og natt. Og en natt hørte jeg at det romsterte oppe på galleriet. Og plutselig så jeg en høy mann som var helt hvit i ansiktet komme ned fra galleriet. Hvem er du, spurte jeg. Jeg er en religiøs åndsmakt som styrer denne kirken. Du skal ikke blande deg inn i denne kirken. Da ba jeg ham gå, og jagde ham bort i Jesu navn. Neste møte kom vekkelsen. Hvor mange ganger prøver vi å løse åndelige spørsmål på menneskelig vis. Ved å be øker du kallet på synderne. Guds kall til mennesker blir sterkere når vi ber. Vi ba konstant i to år for en venn av oss at han skulle bli frelst. Men etter denne tiden ble han og mange andre frelst. Da fortalte han - I de siste to årene har jeg vært så kallt av Gud at jeg ikke har visst hva jeg skulle gjøre. Med en gang vi begynner å be, må vi vente at noe skjer. Denne gutten kunne blitt frelst med en gang om vi hadde forstått dette.